🎉 Vår generasjon – vi som fyller 60 nå

Vi er ikke ferdige. Vi er i live. Og kanskje litt i fyr også.

Vi vokste opp i en tid før alt ble digitalt. En tid med lek og frihet, med skolemelk, høyhælte tresko og telefonkatalog. Men også med opprør, forandring – og drømmer om noe mer.

Vi lærte tidlig å mestre – med kroppen, hodet og hjertet. Vi turnet, lekte, syklet og konkurrerte. Mange av oss jentene matchet gutta i idrett langt oppover i ungdomsårene. Vi var fysisk aktive hele tiden – det la grunnlaget for at mange av oss fremdeles er spreke og ser bra ut i dag, selv om algoritmene i Canva ikke helt skjønner det.

Vi er ikke en generasjon som har gitt slipp. Vi tar vare på oss selv – og på hverandre.

Vi ble formet av brytningstidene vi vokste opp i.

Vi gikk på skolen mens kjønnsrollene fortsatt var delt: håndarbeid for jentene, sløyd for guttene. Men i de andre skoletimene og i friminuttene var vi sammen – og i kulissene forandret verden seg. Vi fikk oppleve kvinnekamp, samfunnsengasjement og økende frihet.

Vi skrev dikt, spilte teater, gikk i protesttog – mot atomvåpen, pornoblad i hyllene på Narvesen, eller bare for en mer rettferdig verden.
Vi flyttet hjemmefra tidlig. Jeg reiste til USA som au pair som 18-åring. Friheten var stor – og vi brukte den til å se verden og finne oss selv.

Samtidig var vi de første som lærte engelsk og faktisk tok det i bruk. Vi reiste ut med interrailkort og kom hjem med blikket utvidet og hjertet fullt. Mange av oss ble brobyggere – mellom generasjoner, kulturer, og nå mellom den analoge og digitale tiden.

Vi var pionerene som logget på.

Vi lærte å skrive brev for hånd og sende dem med frimerke – og nå chatter vi med barnebarna på Snap. Vi gikk fra fasttelefon med snurredisk til mobil i lomma og trådløse ørepropper. Noen av oss skrev hovedoppgaven på skrivemaskin – og i dag har vi egne digitale kalendere, nettbank og strømmetjenester.

Vi var den første generasjonen som lærte datamaskin i voksen alder, og mange av oss tok steget inn i den digitale verden med nysgjerrighet og åpent sinn. Vi henger med – ikke fordi vi må, men fordi vi vil. Og fordi vi vet at teknologi ikke erstatter relasjoner – den kan forsterke dem.

Jeg husker det godt – året var 1983, og jeg satt foran min aller første PC. Skjermen var svart med grønne bokstaver, og det var nesten litt skummelt – men samtidig spennende. Jeg ante at dette kom til å forandre mye, men jeg kunne ikke forestille meg hvor mye. Siden den gang har jeg skrevet rapporter, bøker, e-bøker, drevet nettbutikk og lært meg design, video og markedsføring – alt via PC-en.

Jeg husker en reise til Palo Alto på 90-tallet, der jeg og venninnene mine gikk forbi et kontorbygg med et skilt som fikk oss til å smile. Google, sto det. Det hørtes ut som et barneord, noe tullete. Vi ante ikke at dette lille selskapet skulle forandre hele verden – og livet vårt.
Vi sto der, midt i Silicon Valley, og lo litt. Men kanskje visste vi likevel at noe stort var i emning. Vi var en generasjon som våget oss ut i verden, som møtte ny teknologi med nysgjerrighet – og som ofte var nærmere historien enn vi trodde.

Vi var den første generasjonen som lærte oss datamaskinen som voksne, og vi har lært det meste underveis. Det er ikke alle i 60-årene som får æren for å være digitale, men sannheten er at vi har vært med hele veien.

Vi var tett på historien – noen ganger nærmere enn vi visste. På midten av 80-tallet bodde jeg i USA. Kjæresten min den gangen studerte ved Stanford og jobbet med en liten teknologisk «duppedings» – en komponent som siden har blitt en del av satellittsystemene rundt jordkloden. Jeg husker frieriet. Jeg sa nei. Jeg ville noe annet. Ville leve, reise, velge selv.

Mange år senere, i 2019, fant vi hverandre igjen. Begge skilt. Fortsatt varme blikk. Han fridde igjen. Men så kom pandemien – og livet tok en ny retning. Noen ganger tenker jeg på det. På alt vi velger. På alt som kunne blitt. Og alt som faktisk ble. Livet er ikke lineært – det er bølger og brudd og vakre gjensyn.

💡 Teknologien vi vokste med – og var med på å skape

Mange av oss vokste opp med fasttelefon, kassettspiller og skrivemaskin. Og nettopp vår generasjon – eller de som var bare litt eldre enn oss – var med på å utvikle det som i dag er selve grunnmuren i det digitale samfunnet.

• PC-en: Steve Jobs (født 1955) og Bill Gates (født 1955) revolusjonerte datamaskinen og gjorde den personlig.
• Internett: Tim Berners-Lee (født 1955) oppfant World Wide Web – det vi kjenner som internett – i 1989.
• Google: Larry Page og Sergey Brin (født 1973) var yngre, men det var vår generasjon som tok i bruk søkemotoren – og lærte å «google».
• Facebook: Mark Zuckerberg (født 1984) var ung da han startet Facebook, men det var vi som skjønte rekkevidden, tok det i bruk – og fylte plattformen med liv.
• Mobilrevolusjonen: Vi gikk fra fasttelefon til smarttelefon i løpet av én generasjon – og vi lærte oss å trykke, swipe og strømme.

Jeg kunne kanskje ha blitt en av gjengen?
Det er noe jeg har tenkt mye på.
Allerede i 1984 startet jeg min egen business i Palo Alto, med god hjelp av vennene mine på Stanford. Jeg tjente svimlende godt – men la det likevel bak meg etter et par år. Typisk meg, egentlig. Jeg følger hjertet, ikke bare hodet. Og jeg angrer ikke. Livet mitt har vært mitt. Og det er jeg stolt av.

Nå står vi her. Vi fyller 60 – og vi står støtt.

Vi har vært gjennom forelskelser, samliv, karrierevalg og barn – og for noen av oss også barnebarn. Men ulikt våre egne foreldre, har mange av oss barn som fortsatt bor hjemme, også etter endt utdanning. Generasjonene har glidd nærmere hverandre – og det liker vi.

Vi har levd, vi har lært. Vi har elsket, falt og reist oss igjen.
Vi er mer ettertenksomme – men fortsatt fulle av gnist.
Vi vet hva som teller nå: ekte samtaler, blikk som varer, og friheten til å velge hvordan vi bruker tiden vår.

Dette blogginnlegget er en hyllest til oss –
til deg som fyller 60, og til generasjonen som fortsatt drømmer, elsker, skaper og ler.
Til livsgleden, styrken og sårbarheten.
Til håpet vi aldri ga slipp på.
Til at vi fortsatt har mer å gi.

🎶 PS: Det ble en sang også!

Vi samlet tankene, rytmen og latteren – og skrev sangen «Vi er ikke ferdige».
En varm, litt frekk og ganske oppløftende hyllest til en generasjon i fyr og flamme.