Hvis vikingene hadde våknet opp i dag, ville de antagelig fnyst høylytt av tanken på å finne kjærligheten med et sveip. For ærlig talt: Har vi blitt så late, feige og overfladiske at vi lar algoritmer bestemme hvem som fortjener vår oppmerksomhet? Har vi glemt kunsten å bli kjent med et menneske utover hva filter, vinkler og selfies kan tilby?
Ikke det at vikingtiden akkurat var malen for sunne forhold (eller etisk samliv), men la oss være ærlige: noe er alvorlig galt med måten vi søker kjærlighet på nå. Folk finner ikke hverandre lenger. Vi står der, single, frustrerte og ensomme, med tusenvis av mulige matcher i lomma – og likevel er vi tomhendte, gang på gang.
Vi har gjort dating til hurtigmat. Et kjapt blikk, noen sekunder til å dømme et bilde, et sveip til høyre hvis vi liker det vi ser, og en lynrask blokkering hvis personen viser seg å være for menneskelig, for kompleks, eller for ekte. Hvor ble det av motet til å tåle virkeligheten – også det som ikke kan redigeres bort?
Her i Norden hadde vi egentlig aldri en datingkultur før Tinder presset inn den amerikanske modellen med stevnemøter og «regler».
Nordiske relasjoner
Nordiske relasjoner har alltid vært preget av en uformell, naturlig og egalitær tilnærming. Forhold vokste frem gjennom vennskap, felles interesser og ekte møter, uten tydelige kjønnsroller eller overfladiske forventninger. Vi har tradisjonelt verdsatt frihet, likestilling og ærlighet i relasjoner, og sett på kjærlighet som noe som utvikles sakte og autentisk.
Tidligere møtte vi hverandre naturlig, vennskap vokste seg dypere, relasjoner utviklet seg uten manus. Nå er alt formalisert, stresset og målbart: antall matcher, antall dater, antall likes. Det genuine, dype og uforutsigbare møtet er truet av algoritmenes krav til effektivitet og validering.
Vikingene ville nok ikke vært spesielt imponert over en kultur som tror lykken venter rundt neste hjørne, neste sveip, neste date. De var kanskje brutale, men de skjønte at ekte relasjoner krever innsats, ærlighet, mot og tålmodighet – ikke bare umiddelbar tilfredsstillelse eller bekreftelse på skjermen.
Kanskje er tiden inne for å legge ned mobilen et øyeblikk, se menneskene rundt oss i øynene, og tørre å risikere ekte kontakt igjen – på godt og vondt. Det krever mer enn en fingerbevegelse, men kanskje er belønningen en kjærlighet verdt å kjempe for.
Legg igjen en kommentar