Selvfølelse er ikke noe du får.
Det er noe som vokser – stille, sakte og innenfra.
Noe du bygger i møte med livet, valgene dine, og hvordan du snakker til deg selv.
Kanskje har du lært å være den flinke. Den sterke. Den snille.
Kanskje har du blitt god på å ta hensyn til alle andre – men glemt deg selv.
Eller kanskje kjenner du en stille uro, en følelse av at du mangler noe
du ikke helt kan sette ord på.
Selvfølelse handler ikke om å prestere mer, gjøre alt riktig, eller være likt av alle.
Det handler om å være forankret i deg selv.
Å kjenne at du har verdi – uavhengig av andres meninger,
og uavhengig av hva du får til.
Det begynner med ærlighet.
Ærlighet med deg selv.
Hva trenger du? Hva savner du? Hva lengter du etter?
Og hva har du båret for lenge alene?
Å bygge selvfølelse er ikke en quick fix. Det er en livsprosess.
Men det starter i det små – med hvordan du snakker til deg selv i det stille.
Hvordan du møter deg selv når du er sårbar.
Hvordan du velger å være tro mot det du innerst inne vet er sant for deg.
Du har alltid vært verdifull. Ikke på grunn av hva du gjør – men fordi du er.
Kanskje er det nå du skal begynne å vokse innenfra.
Stille, sakte – og helt sant.
Legg igjen en kommentar