I en alder av 60 år har jeg valgt å satse. Ikke smått, men stort. Jeg bygger opp Vilje Studio – et kreativt rom for skriving, kunnskap og inspirasjon. Jeg gir ut bøker. Jeg lager nettkurs. Jeg skriver blogginnlegg – mange. Og jeg jobber, ikke i timesvis, men natt og dag. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil.
Og fordi jeg kjenner at: This is it!
Jeg har drømt om dette hele livet. Å leve av det jeg elsker. Å bruke all kunnskapen, erfaringen og kreativiteten jeg har samlet gjennom et langt yrkesliv. Å gi noe tilbake. Å gjøre en forskjell. Å inspirere. Det er min indre drivkraft. Min tilnærmingsmotivasjon.
Men samtidig – og det skal jeg være ærlig på – så er jeg også redd.
Når frykten sniker seg inn
For hva hvis det ikke går?
Hva om jeg ikke lykkes, etter alt dette?
Hva hvis jeg blir sittende igjen med alt dette arbeidet, men uten gjennomslag?
Jeg kjenner på det. Det ligger der i kulissene: frykten for å mislykkes. For å ikke få det til i det som kanskje er den siste delen av karrieren min. For jeg har ikke uendelig med tid igjen. Og det jeg gjør nå, betyr alt for meg. Derfor er det også ekstra sårbart.
Og her treffer en ny australsk studie rett inn i hjertet av det jeg står i.
Unnvikelse eller tilnærming?
Forskerne ved Edith Cowan University har undersøkt hva slags motivasjon som ligger bak personlige mål – og hvordan den påvirker vår psykiske helse. Det viser seg at unnvikelsesmotiver – altså ønsket om å unngå å mislykkes – er tett knyttet til økt angst, depresjon og utfordringer med emosjonsregulering.
Tilnærmingsmotiver – som å ville lykkes fordi det gir glede, mening og mestring – gir derimot ikke den samme negative effekten. Tvert imot, de kan fungere som en beskyttende faktor.
Jeg kjenner meg igjen i begge deler. Og kanskje gjør du også det.
For det er ikke alltid svart-hvitt. Et ønske om å lykkes kan også være drevet av en frykt for å mislykkes. Akkurat som kjærlighet kan inneholde frykten for å bli forlatt. Eller motet kan leve side om side med sårbarhet.
Så hva gjør vi med det?
Jo – vi begynner med å bli bevisste.
For meg har det vært helt avgjørende å stille meg selv dette spørsmålet:
Gjør jeg dette fordi jeg elsker det – eller fordi jeg er redd for hva som skjer hvis jeg lar være?
Når svaret er at jeg elsker det – da vet jeg at jeg handler i tråd med min indre motivasjon. Da vokser jeg. Da lever jeg.
Når svaret derimot er frykt – da må jeg lytte ekstra nøye. For da kan det være at jeg lar meg styre av press, perfeksjonisme eller gamle mønstre. Da må jeg kanskje justere målet – ikke for å gi opp, men for å bevare meg selv i prosessen.
Du har lov til å bry deg – og være redd
Denne satsingen jeg gjør nå, krever alt. Det er ingen plan B. Og det er nettopp derfor jeg må være raus med meg selv. Jeg må anerkjenne frykten, men ikke la den styre retningen. For i mitt hjerte vet jeg at jeg ikke først og fremst jobber for å unngå å mislykkes – jeg jobber for å leve i tråd med det som betyr noe for meg.
Og vet du hva? Det er faktisk suksess i seg selv.
En stille påminnelse
Motivasjon er ikke bare noe du finner – det er noe som alltid bor i deg.
Den trenger ikke presses frem. Den trenger næring. Omsorg. Og frihet.
Så hvis du også har et mål som betyr mye for deg – vær ærlig med deg selv: Hva driver deg?
Og husk – du trenger ikke være helt fri for frykt for å følge drømmen din.
Du trenger bare nok kjærlighet til det du gjør, til at du gjør det likevel.
Kilde:
Robson, B. & Dickson, J. M. (2024). Approach- and Avoidance-Oriented Personal Goals and Emotional Regulation Difficulties: Implications for Mental Health. Australian Psychologist.
Legg igjen en kommentar