🌎 Reiselyst og livsperspektiv – hva verden har lært meg

Jeg har alltid hatt en rastløs nysgjerrighet i kroppen. En lengsel etter å se, smake, høre og kjenne verden – på ekte. Ikke bare fra en solstol, men fra innsiden. Fra samtalene, menneskemøtene, luktene i markedet og bølgene som slår mot kroppen i ukjente farvann.

Gjennom livet har jeg fått reise mye. Jeg har svømt med gullfisker på Maldivene, holdt koalaer i Australia og gått i demonstrasjonstog for aborginernes rettigheter. Jeg har festet og studert i Frankrike, forelsket meg i Tyrkia, og jobbet som au pair i California – der jeg falt for en Stanford-student og åpnet døren til en helt ny livsretning.

Men reiselysten begynte tidlig. Da jeg var 9 år, bodde jeg og familien min et helt år på en båt som gikk i utenriksfart. Jeg og min bror lekte med barn på en søppeldynge i Afrika, spiste rå biff i Florida og lærte å spise med pinner i Japan. Jeg tror det var der jeg for alvor lærte at verden er mye større enn meg selv.

Reising har gitt meg noe jeg aldri ville vært foruten:
💡 Et utvidet blikk.
💬 En dypere forståelse.
💛 En kjærlighet til det som er annerledes.

Å være i verden, utenfor sin egen boble, gjør noe med oss. Vi blir mer fleksible. Mer tålmodige. Mer takknemlige. Vi lærer at det finnes flere måter å leve på. Flere måter å tro på. Flere måter å være menneske på.

Og kanskje er det derfor nordmenn reiser så mye? For vi er jo det folkeslaget i verden som reiser mest. Kanskje fordi vi er født med eventyrlyst i blodet? Eller kanskje fordi mørket og kulda gir oss en ekstra lengsel mot det varme, fargerike og fremmede?

Men vet du hva?
Selv etter å ha sett alt dette… er det Nord-Norge som har etset seg fast i hjertet mitt.
Fjellene. Folket. Kulturen. Havet. Turene til vanns og til fjells.
Det ekte, det nære. Det ville og vakre.

For noen ganger må vi reise langt for å forstå hva vi har nært.
Og noen ganger må vi se verden – for å forstå oss selv.

✨ Mine topp 5 reiseopplevelser

🌊 Maldivene – Svømte i sjøen blant gullfisker, som å være inne i et levende maleri.

🕌 Istanbul, Tyrkia – Jobbet med tyrkiske designere, levde tett på kulturen og forelsket meg i både landet og en mann med en smittende livsglede.

🧸 Australia – Holdt koalaer i armene og satt i timevis med kenguruer. Gikk i demonstrasjonstog for aborginernes rettigheter og fikk et helt nytt blikk på urfolkskampen.

🎓 California – Jobbet som au pair, ble forelsket i en Stanford-student og reiste rundt i en livsperiode som tente gnisten til videre studier, egen business og nye veier.

⛰️ Nord-Norge – Fjellene, havet og det tøffe, vakre folket har satt dype spor i meg. Her kjenner jeg en tilhørighet som ikke kan forklares – bare leves.

🗣️ Reisesitat til avslutning eller grafikk:

«Noen reiser for å finne seg selv. Jeg reiste for å utvide meg selv – og kom alltid hjem litt klokere, litt friere og litt mer levende.»
– Anneli Brannfjell

Et jet set-liv var ikke for meg

Men én opplevelse må få stå for seg selv – fordi den var så annerledes enn alt annet:

Jeg bodde et helt år i Cannes på den franske rivieraen. Jeg studerte fransk og lærte språket flytende, og dagene var fylt av baguetter, markeder, duften av lavendel, sjøbris og varme netter. Jeg delte leilighet med to tyske jenter, og sammen levde vi et liv mange bare drømmer om – et jet set-liv, bokstavelig talt.

Vi ble med prinsesse Stéphanie på yacht-turer og danset på legendariske nattklubber i Monaco. Én kveld danset jeg med prins Albert på Jimmies, og vi var på nachspiel hos Mariana Borg. Det var luksus, glitter, diamanter og høy sigar – og champagneføring.

Men midt i det hele kom den kanskje viktigste innsikten jeg har fått på en reise: Et jet set-liv var ikke for meg.
Jeg var – og er – altfor jordnær.
For norsk.
Jeg liker å gå barbeint og ikke med stllettos. Jeg liker ærlige samtaler. Jeg liker folk som er ekte, ikke perfekte.

Så selv om jeg elsket å lære språket, kulturen og maten – var det kanskje kontrasten som lærte meg aller mest. Noen ganger må vi leve litt av andres drømmer for å finne ut hva som faktisk er vår egen.

🌍 Å reise – og å vende hjem til seg selv

Alle disse stedene, møtene og minnene har formet meg. Ikke bare fordi jeg har sett mye, men fordi jeg har følt mye. Jeg har vært nysgjerrig, åpen, forelsket, modig, fri – og til tider forvirret. Og kanskje er det akkurat det reising gjør med oss: Den åpner ikke bare døren til verden, men til oss selv.

Vi lærer hva vi liker. Hva vi savner. Hva vi trenger for å føle oss hjemme.
Vi lærer å stille spørsmål, og vi lærer å lytte – ikke bare til andre, men til vårt eget indre kompass.

I dag vet jeg at jeg ikke trenger et jet set-liv for å føle meg levende. Jeg trenger ekte øyeblikk, nære mennesker, en utsikt som tar pusten fra meg, og følelsen av å være til stede – enten det er i en liten fjord i Nord-Norge eller på en strand i Australia.

For det handler kanskje ikke om hvor vi reiser – men om hvordan vi lar reisen forandre oss.

Og når vi kommer hjem, er vi kanskje litt mer menneske.
Litt mer oss.