Når teksten begynner å finne sin form, trenger den også en form rent fysisk.
Et manus er ikke bare ord – det er også en visuell leseopplevelse. Marger, linjeavstand, skrifttype og kapittelinndeling har alt å si for hvordan leseren opplever boken din. Og jo tidligere du begynner å tenke på dette, jo lettere blir det å klargjøre for trykk.
Begynn med riktig sideformat
De fleste bøker trykkes i en av disse størrelsene:
- Pocketbok: ca. 110 × 180 mm
- Standard sakprosa / roman: 135 × 210 mm (eller A5 – 148 × 210 mm)
- Kvadratisk format: populært for barnebøker eller inspirasjonsbøker
- Større fagbøker: 170 × 240 mm eller A4 (sjelden)
Her er noen flere bokformater du kan vurdere. Jeg fant akkurat disse på scandinavianbook.no. Det kan være lurt å sjekke hvilke formater de uliek trykkeriene har eller det trykkeriet som du har valgt.
Bokformater hos Scandinavianbook
Normalt skriver vi våre dokumenter i papirformatet A4. Men det er sjelden dette formatet som brukes hvis boken skal trykkes. På trykkeriene bruker man andre formater.
Når du velger bokformat, bør du vurdere hvilken type bok du lager. Er det en roman, en diktsamling, en slektshistorie, en fagbok eller kanskje en kunstbok med mange bilder? Formatet bør helst harmonere med bokens innhold.
I bokbransjen generelt har man blant annet disse formatene:
- 115 x 185 mm (A-format til f.eks. billigbøker)
- 125 x 200 mm (B-format til f.eks. softcoverbøker)
- 148 x 210 mm (A5-format)
- 155 x 230 mm (D-format til f.eks. illustrerte bøker)
- 170 x 240 mm (B-format til f.eks. oppslagsverk)
- 190 x 260 mm (F-format til f.eks. plansjeverk)
- 210 x 297 mm (A4-format)
Hvis du ikke vil bruke standardformatene, eller hvis du ønsker store bokformater, er de ofte dyre å lage. Undersøk derfor hvilke bokformater ditt trykkeri bruker og anbefaler, før du setter i gang.
➡️ Velg formatet før du begynner å justere manus – og bruk dette som sidestørrelse i Word eller LibreOffice. Det sparer deg for mye jobb senere.
✏️ Marger og linjeavstand
Linjeavstanden (heter skytning på fagspråk) er viktig. God luft mellom linjene gjør det lettere å lese. En tommelfingerregel er at linjeavstanden bør være skriftstørrelsen pluss 30 %. Hvis du bruker en skriftstørrelse på 10 punkt, bør linjeavstanden være 13 punkt.
Dette kan du fastsette i OpenOffice.org under > Format > Avsnitt ved å sette linjeavstand til Proporsjonal 130 %. Hvis avstanden er for liten, kan sidene virke for knudrete. Hvis avstanden er for stor, virker det forvirrende.
- Bruk nok marg – særlig på innsiden (innbindingen «stjeler» plass).
- Standard: 2,0–2,5 cm marg oppe og nede, 3–4 cm innvendig, 2,5 cm utvendig.
- Linjeavstand: 1,15–1,5 gir god lesbarhet i papirformat.
- Juster teksten med blokkjustering, så linjene er like lange på begge sider.
Marg
Yttermargen er venstremarg på venstresider og høyremarg på høyresider.
Innermargen er den som vender inn mot bokoppslaget, høyremarg på venstresider og venstremarg på høyresider.
I et standardformat vil en yttermarg på 10 mm og en innermarg på 20 mm være passende. På innermargen skal det tas høyde for at linjene inn mot bokoppslaget kan leses når boken er slått opp.
Toppmarg bør alltid være mindre enn bunnmarg. Størrelsen på toppmargen vil alltid avhenge av om det skal være en topptekst med f.eks. bokens tittel eller sidetall. En toppmarg på 10–15 mm vil passe.
Bunnmarg kan settes til 5–10 mm større enn toppmargen.
Boksidene
En bok består av to ting: omslaget (innbindingen) og bokblokken (hele teksten). Omslaget omtales senere i veiledningen (side 61).
Bokblokken oppbygges av disse sidene:
Side 1. Tittelsiden
Side 2. Blank side
Side 3. Bokens tittel + forlagets navn
Side 4. Kolofon
Side 5. Innholdsfortegnelse
Side 6. Blank side
Side 7. Hovedteksten
Til sist: Evt. bibliografi og heretter evt. stikkordsregister
Tittelsiden
Det er vanlig at man på bokens side 1 skriver bokens tittel og ikke annet. Teksten plasseres da midt på siden.
Kolofonen
Kolofonen plasseres på side 4. Den kan inneholde opplysninger om:
- Bokens tittel
- Forfatter/ utgiver og copyright ©
- Utgave og evt. opplag
- Utgivelsesår
- Evt. ISBN-nummer
- Trykkeri og trykkested – dette må alltid stå, da det er et lovkrav hvis boken publiseres i butikker
- Eventuelle opplysninger om fotografer og hvilke skrifttyper som er brukt
- Du kan også her skrive titlene på de bøkene du tidligere har publisert («Av samme forfatter:»)
Kolofonen kan se slik ut:
Boken om bøker
Forfatter: © Anneli Olsen
Utgitt av: Vilje forlag eller Eget forlag
1. utgave, 1. opplag 2025
Omslag og foto: Marit Andersen
Trykt hos: ScandinavianBook, Oslo
ISBN 999-99-999-3333-9
Innholdsfortegnelse
Hvis det er en fagbok, vil det være hensiktmessing å lage en innholdsfortegnelse som bør begynne på høyre side 3 og eventuelt kan fortsette på side 4. I OpenOffice.org lages innholdsfortegnelsen her > Sett inn > Indekser og oversikter > Indeks/oversikt.
Forordet
Skal du lage et forord, skrives det på høyre side 5 etter innholdsfortegnelsen. Har du ingen innholdsfortegnelse, begynner forordet på side 3.
Hovedteksten
Nå har du kommet til de sidene der bokens hovedtekst kan begynne. Den må alltid begynne på en høyreside, side 5 eller 7, avhengig av tidligere nevnte.
Bibliografi
Er det en fagbok, kan du sist i boken, og før eventuelt stikkordregister, lage en litteraturfortegnelse. Det er noen standarder for hvordan en slik bygges opp. Den lages alfabetisk etter forfatternes etternavn. Man skriver: forfatternavn, etter forfatternavnet settes kolon, verkets tittel skrevet i kursiv, forlag, bokens utgivelsesår, ved artikler også kildenavn, dato og sidetall.
Eksempel på bibliografi:
Nielsen, Hanne: En bok om boken, Forlaget Tryk, 1980
Madsen, Ole; Olsen, Poul: Innbinding av bøker,Bokforlaget, 2001
Pedersen, Frantz: Hvordan skrive bøker, Artikkel i Dagbladet
12.3.2009, side 5
Stikkordsregister
Er det en fagbok, kan du f.eks. lage et stikkordregister sist i boken. Dette bør starte på en høyreside. Her kan det være praktisk å lage et register med to eller tre kolonner, litt avhengig av bokens format. Du må bestemme deg for om alle stikkord skal være med stor startbokstav, eller om det kun skal være egennavn som skal ha stor startbokstav.
🔤 Skrifttype og størrelse
For at boken skal være lett og behagelig å lese, er valget av skrifttyper (fonter) og skriftstørrelse viktig. Om du vil bruke antikvatyper med ‘føtter’ (seriffer) som f.eks. Times New Roman eller grotesktyper uten ‘føtter’ (sans serif) som f.eks. Verdana, er en smakssak. Man vil normalt bruke antikvatyper til teksttunge bøker, der man i stedet bruker grotesktyper til bøker med mindre tekst/mange bilder.
Skriftens størrelse skal også velges ut fra skrifttypen. Selv om en skrifttype har samme størrelse, f.eks. størrelse 10, er størrelse forskjellig avhengig av skrifttypen.
- Bruk en lettlest skrifttype: Garamond, Georgia, Minion Pro, eller Times New Roman.
- Skriftstørrelse i bokformat: 11–12 pkt for brødtekst.
- Unngå for mange fonter – hold deg til én for brødtekst og én for overskrifter.
🔁 Kapitler og sideskift
- Sett inn sideskift mellom kapitler – ikke bare masse enter-taster.
- Start hvert kapittel på ny side (bruk ‘Sett inn > Sideskift’ i Word).
- Nummerering bør starte først etter forord, innholdsfortegnelse o.l.
- Bruk automatiske overskrifter og stiler, så du enkelt kan lage innholdsfortegnelse senere.
🎯 Tips: Jobb smart fra starten
✅ Lag deg en mal du kan bruke til hele boken
✅ Bruk stilformatering i tekstbehandlingsprogrammet (overskrift 1, brødtekst osv.)
✅ Tenk at du “bygger boka” mens du skriver – det gjør produksjonen enklere
🧡 Når manuset ditt er strukturert og visuelt behagelig, får du en ny følelse av fremdrift – og du er allerede ett steg nærmere å holde boken i hånden.