Jeg hører ofte fra menn at de ønsker seg en selvstendig kvinne.
En som har sitt eget liv. Som klarer seg selv. Som har venner, interesser, jobb og økonomi på plass.
Det høres jo veldig bra ut. Helt til hun faktisk oppfører seg som en selvstendig kvinne.
For hva betyr egentlig «selvstendig» når vi bruker det ordet om en partner?
Betyr det: «Jeg ønsker en kvinne som har sitt eget liv»?
Eller betyr det noen ganger: «Jeg ønsker en kvinne som ikke krever så mye av mitt?»
For det er ikke helt det samme.
For det er ikke når hun klarer seg selv at selvstendigheten blir utfordrende. Det er når livet hennes begynner å kollidere med det du ønsker av henne.
Så hva skal egentlig til for å få et forhold til å vare med en kvinne som ikke organiserer livet sitt rundt deg? Det kommer jeg tilbake til.
La oss si at du møter henne.
Hun har jobb. Kanskje barn og barnebarn. Hun trener. Reiser. Har venninner hun faktisk bruker tid sammen med.
Hun har sitt eget hjem. Og sin egen familie rundt seg. Og nonen ganger er hun opptatt selv om det er helg.
Og når sant skal sies, så sender hun deg ikke tjue meldinger i løpet av dagen. Noen ganger sender hun deg ikke én.
Alt hun sier, og alt hun gjør viser at hun har det ganske bra uten deg.
Og nettopp det kan være veldig attraktivt.
I starten.
For hun virker fri. Trygg. Lite krevende. Hun kommer ikke inn i livet ditt og forventer at du skal overta ansvaret for hennes lykke.
Perfekt.
Men så skjer det noe. Du har plutselig fri torsdag. Og hun har allerede avtalt middag med en venninne.
Du vil reise bort en helg. Hun skal besøke barna sine.
Du vil sees. Hun sier: «Ikke i kveld. Jeg har andre planer.»
Og da kan selvstendigheten som virket så attraktiv i starten plutselig kjennes ganske annerledes.
For kanskje det du ønsket deg ikke bare var en selvstendig kvinne.
Kanskje du ønsket deg en kvinne som klarte seg selv når du var opptatt – men som var tilgjengelig når du hadde tid.
Og det er en ganske viktig forskjell.
Jeg tror nemlig mange av oss blander sammen selvstendighet og bekvemmelighet.
Vi liker tanken på en partner som ikke klamrer. Som ikke trenger konstant bekreftelse. Som har sitt eget liv.
Men et menneske som virkelig har sitt eget liv, kommer også til å si nei til deg noen ganger.
Hun kommer til å velge andre mennesker og lage seg nye planer som ikke alltid inkluderer deg. Noen ganger vil hun til og med prioritere seg selv framfor tosomheten.
Er det fortsatt selvstendighet du ønsker når den også begrenser tilgangen din til henne?
For hvis hun virkelig er selvstendig, betyr det at livet hennes ikke begynner når du dukker opp.
Hun satt ikke på vent før hun møtte deg.
Hun hadde et liv før deg. Og hvis forholdet skal være godt, bør hun sannsynligvis beholde mye av det livet også.
Det betyr ikke at hun aldri vil prioritere deg. Selvfølgelig skal begge prioritere et forhold hvis de ønsker at det skal vokse. Men hun kan ikke være «selvstendig» bare på de områdene som passer deg.
Du kan ikke si: «Jeg elsker at hun har sitt eget liv» …og samtidig bli irritert hver gang det livet kolliderer med ditt.
Du kan ikke ønske deg en kvinne med sterke meninger og samtidig bare like dem når hun er enig med deg.
Du kan ikke ønske deg en kvinne som står stødig alene og samtidig bli skuffet fordi hun ikke trenger deg på den måten du hadde forestilt deg.
Og kanskje ligger det noe viktig akkurat der. For mange menn vil gjerne føle seg betydningsfulle.
Det forstår jeg godt.
Men det er forskjell på å være betydningsfull og å være nødvendig.
En selvstendig kvinne trenger kanskje ikke at du ordner livet hennes. Men hun kan fortsatt velge deg.
Og kanskje er det egentlig en enda større kjærlighetserklæring.
For hva er mest verdifullt?
At hun blir fordi hun ikke klarer seg uten deg?
Eller at hun har et liv hun faktisk liker – og likevel bestemmer seg for at hun vil ha deg i det?
Det siste stiller kanskje litt større krav til deg. For da holder det ikke at du bare er nyttig.
Hun trenger ikke nødvendigvis pengene dine.
Hun trenger ikke huset ditt.
Hun trenger ikke at du reparerer livet hennes.
Hun må oppleve at du tilfører noe hun faktisk ønsker å ha der.
Nærhet. Trygghet. Humor. Omsorg. Samtaler. Begjær. Ro. Eventyr. At du faktisk er det menneske hun gleder seg til å være sammen med.
Og det kan være mer krevende enn å være den mannen hun «trenger».
Så kanskje spørsmålet ikke er: Vil du ha en selvstendig kvinne?
Kanskje spørsmålet er: Tåler du at hun er selvstendig også når selvstendigheten hennes ikke passer deg?
Når hun sier nei. Når hun ikke kan sees. Når hun har egne planer. Når hun ikke automatisk flytter på kalenderen fordi du plutselig fikk tid. Når hun ikke trenger din tillatelse. Når hun mener noe annet enn deg. Og når hun forventer at hennes frihet skal være like selvfølgelig som din.
For hvis du ønsker at hun skal ha et eget liv så lenge det ikke forstyrrer ditt, er det kanskje ikke egentlig selvstendighet du ønsker.
Da ønsker du deg først og fremst en kvinne som er enkel å ha i livet.
Hvis du vil ha en kvinne som er ettergivende, som tilpasser deg, beundrer deg og innretter livet sitt etter deg, da er det ikke en selvstendig kvinne du vil ha.
Og de to tingene er ikke nødvendigvis det samme.
Hvis du vil ha en kvinne som er ettergivende, enkel, som tilpasser deg, beundrer deg og innretter livet sitt etter deg, da er det ikke en selvstendig kvinne du vil ha.
Så hvis du kjenner deg igjen, kan du stille deg selv noen spørsmål:
Hva mener jeg egentlig når jeg sier at jeg ønsker meg en selvstendig kvinne?
Er jeg komfortabel med at hun ikke alltid er tilgjengelig når jeg ønsker det? Klarer jeg å glede meg over at hun har et rikt liv som ikke handler om meg?
Og kanskje det viktigste: Vil jeg være en del av livet hennes – eller vil jeg at livet hennes skal organiseres rundt mitt?
Det finnes selvfølgelig en balanse.
Et forhold hvor ingen prioriterer hverandre, blir heller ikke særlig nært. Men målet kan neppe være at den ene skal ha frihet mens den andre skal stå klar.
Det må være plass til to mennesker.
Dette henger tett sammen med det jeg skriver om i e-boken Hvordan får vi kjærligheten til å vare? – når begge allerede har et liv de ikke vil miste.
For voksen kjærlighet handler ikke bare om å finne noen. Den handler også om hvordan vi håndterer to menneskers frihet, vaner, behov og allerede etablerte liv når vi faktisk begynner å bety noe for hverandre.