Er kvinnfolk for kravstore når de skal finne seg en kjæreste?
For noen dager siden spilte jeg inn en humoristisk video der jeg vurderte Elon Musk som en mulig mann for meg.
Du kan se videoen her: Hvorfor kan ikke jeg date Elon Musk.
Jeg ville harselere litt med mennene som stadig sier at kvinnfolk er kravstore, uten at jeg fikk noe tydelig svar på hvilke krav de mener er for store. Samtidig ønsket jeg å få fram et poeng: Når vi vet hva vi ønsker oss, blir det lettere å finne en som passer for oss. I hvert fall var det tanken.
Da jeg delte videoen på sosiale medier, vekket den sterke reaksjoner. Til tider føltes det som om jeg hadde viftet med et rødt flagg foran en flokk sinte okser.
Etter hvert begynte jeg å lure på om det, for noen av mennene, lå noe sårbart bak ordene: «Jeg er redd for at jeg ikke er det kvinner ønsker seg.»
Når noen sier at kvinner er kravstore, handler det kanskje ikke bare om forventningene kvinner har. Det kan også handle om avvisning, usikkerhet og frykten for ikke å strekke til. Det gjør vondt å føle at man ikke blir valgt – særlig hvis man tror det skyldes noe man ikke kan eller vil endre.
Det betyr ikke at alle kvinner har de samme kravene, eller at alle menn opplever dating på samme måte. Men kanskje kan vi lytte litt etter det som ligger under anklagen. Bak «dere forlanger for mye» kan det finnes et menneske som spør: «Finnes det noen som vil ha meg, slik jeg er?»
Kanskje er det et bedre sted å begynne samtalen. Ikke med en konkurranse om hvem som har de strengeste kravene, men med spørsmål om hva vi trenger, hva vi kan tilby, og hvordan vi møter hverandre med ærlighet og raushet.
Her er delingeinnlegget som skape reaksjoner.
Før jeg konkluderer, vil jeg gjerne dele innlegget her:
Er kvinnfolk for kravstore når de skal finne seg en kjæreste?
Hvis du mener det: Hvorfor tror du det er slik?
Og hva tenker du konkret at kvinner forlanger for mye av?
- At en mann viser interesse?
- Har tid?
- Holder avtaler?
- Kan snakke om noe vanskelig uten å forsvinne?
- Eller at vi faktisk ønsker å være tiltrukket av ham?
Selvfølgelig kan vi ha urealistiske forventninger. Både kvinner og menn. Men jeg lurer på om «kravstor» noen ganger betyr: Hun ønsker noe annet enn det jeg kan eller vil tilby
Det kan være vondt å bli valgt bort. Men betyr det nødvendigvis at den andre krever for mye?
Så jeg tok like godt for meg Elon Musk. Hvis jeg først skal være kravstor, kan jeg jo gjøre det grundig. Intelligens, nysgjerrighet, skaperkraft og gjennomføringsevne? Der får han poeng. Jeg liker menn som tenker stort og får ting til å skje.
Men tid, ro og plass til meg i livet hans? Der kommer oppfølgingsspørsmålene. Mange oppfølgingsspørsmål. Og ville vi passet sammen når vi skulle diskutere politikk, besøke familien eller håndtere en helt vanlig uenighet?
Dette er en leken vurdering av det jeg forbinder med ham — og litt harselering med både meg selv og forestillingen om disse umulige kvinnfolkene som aldri blir fornøyde. Men hensikten med videoen er alvorlig nok: **Vet vi egentlig hva vi ønsker oss i en partner — og hvilket liv vi vil ha sammen?**
Vi trenger ikke en detaljert bestilling på et perfekt menneske. Men vi trenger en retning. Ellers er det lett å følge kjemien inn på den ene sideveien etter den andre og ende langt unna det livet vi ønsker oss.
Å vite hva vi vil, garanterer ikke at vi finner det. Men det gjør det lettere å kjenne igjen både det som passer oss, og det som ikke gjør det.
Så hvilke forventninger synes du faktisk er urimelige? Jeg er nysgjerrig på konkrete svar.
Elon får sin vurdering i videoen. Lenke i kommentarfeltet.
Er ikke vanlige menn nok?
Elon var et humoristisk tankeeksperiment. Jeg ville vise at det kan være nyttig å vite hva vi ønsker oss i en partner. Både kvinner og menn kan ha godt av å tenke gjennom hvem de passer sammen med, og hvem de kan få et godt liv sammen med.
Det falt meg ikke inn at videoen skulle gjøre noen menn så sinte.
Flere hang seg opp i meg og Elon, i stedet for poenget: Det kan være nyttig å vite hva vi ønsker oss i en partner.
Kommentarer som disse kom:
- «Hvorfor har du en fiks idé om Musk? Er ikke en vanlig mann nok?»
- «Har du krav utover et normalt liv, da har du problemer. Drømmeprinsen er ikke umulig å møte, men da mener jeg en som er her på jorda.»
- «Elon Musk, hva i all verden skal du med ham? Du har vel mer igjen for å leve med et levende, mentalt menneske med humør!»
- «Jeg tror dine krav er ret store, kanskje derfor du er singel.»
- «Jesus, for en heks du er.»
- «Kjøp deg en robot.»
- «Krake søker make.»
- «Jada, jævla kjerring. Selv om du er kravstor og har kriterier, gidder ingen mann å bli slaven din. […] Hva har du egentlig å gi til en mann med sjel? Jeg ser bare et digert tomrom. Lyset er på, men ingen er hjemme.»
Humoren landet ikke hos alle. Men reaksjonene handlet ikke bare om hvorvidt folk forsto ordene. Mange tok tankeeksperimentet personlig og begynte å diskutere om jeg kunne få en mann som Elon Musk.
Jeg la også merke til et mønster: Samtalen flyttet seg raskt fra spørsmålet om hva kvinner ønsker seg, til en vurdering av meg. Var jeg pen nok? For gammel? Hva hadde jeg å tilby? Kunne jeg få en mann som Elon Musk?
Som denne mannen skriver:
Haha, dette er jo to litt forskjellige spørsmål:
1. Er kvinner for kravstore?
2. Er du for kravstor 😬.
Du skriver: «At en mann viser interesse? Har tid? Holder avtaler? Kan snakke om noe vanskelig uten å forsvinne? Eller at vi faktisk ønsker å være tiltrukket av ham?
Så i videoen, «avslører» du til fulle, at det er laaaangt mer enn som så, du krever av en mann; og ja det er en, om ikke en «Elon Musk», så kanskje i hvert fall en «nesten-Elon» 🙂
Sorry, du er 61, for såvidt en pen dame, men ikke i nærheten av hva Nesten-Eloner er ute etter. Du gjør en stor feil: Fokuset ditt er KUN på hva damer kan/bør kreve, men absolutt INGENTING om hva du har å tilby – evt… litt mer generelt i forhold til ditt tema: Hva har kvinnen å tilby mannen? …
Fullstendig ignorert i dette innlegget. Og da går det meste galt 😉
Råd: Neste gang forsørker du øvelsen; «hva kan jeg tilby Elon Musk» (som Elon garantert vil bli fornøyd med). Kryss av alle suksess-punkter, og evaluèr om du kan være på sporet.
Neppe 😟
Når banditten i dramaet heter L’Oréal
Kanskje noen oppfattet spøken som om jeg mente at vanlige menn ikke var gode nok. Det var ikke poenget. Elon var et overdrevet eksempel som skulle få fram et enkelt spørsmål: Er det galt å tenke gjennom hvem vi passer sammen med, og hva slags liv vi ønsker å dele?
Det er rimelig å spørre hva begge parter kan bidra med i et forhold. Men det er noe annet enn å gå til personangrep. Jeg vet ikke om dette forklarer sinnet hos alle som kommenterte. Hos noen virket det likevel som om ønskene mine ble oppfattet som en dom over menn, ikke som en invitasjon til å snakke om hva vi trenger for å ha det godt sammen.
Samtidig satt jeg igjen med en tanke: Temaet i innlegget og videoen – enten det ble forstått slik jeg mente eller ikke – berørte kanskje noe større.
Dag formulerte det slik:
L’Oréal. Altså «Fordi du fortjener det» har preget en generasjon kvinner Triste saker.”
Å ønske seg en mann man trives med, er selvfølgelig ikke det samme som å mene at man fortjener en prins. Men kommentaren fikk meg til å tenke på hvor mye kvinners mulighet til å velge har endret seg. Før hadde kvinner langt mindre frihet til å bestemme over eget liv og hvem de skulle dele det med.
Kanskje slagordet «Fordi du fortjener det» kan leses som et uttrykk for denne endringen: Kvinner fikk større rom til å ønske seg noe mer enn bare å bli valgt. Det betyr ikke at alle ønsker er realistiske, eller at vi ikke bør spørre hva vi selv bidrar med. Men det må være lov å vurdere om et forhold passer for oss.
«Kvinner er kravstore» kan noen ganger dekke over en sårere følelse: «Jeg er redd for at jeg ikke er det kvinner vil ha.» Da handler reaksjonen kanskje også om avvisning, usikkerhet og frykten for ikke å strekke til.
Men det kan ligge enda noe under. Kvinner forventes fremdeles noen ganger å være tilgjengelige, behagelige og takknemlige for menns interesse. Når en kvinne selv vurderer, velger eller setter grenser, kan det provosere. Da kan sjikanen bli en måte å sette henne på plass på: «Du skal ikke tro at du kan velge. Du skal være glad for å bli valgt.»
Følelsen av utilstrekkelighet
Flere av kommentarene jeg fikk til innlegget var tankevekkende.
Som denne:
Kvinner er ikke kravstore.
Det er jeg som mangler det de vil ha.
Med mine 175 cm er jeg for lav.
Som uføretrygdet er jeg ikke så fremadstormende.
Som barnløs har jeg jo lite erfaring med å sette andre foran meg selv.
At man i tillegg aldri har vært i militæret kan jo indikere udugelighet for enkelte.
Det er en ærlig sak å ha preferanser.
Jeg vil være den jeg er og da får jeg tåle prisen
Og veldig mange av mennene skrev at kvinner krever mye mer enn de selv hadde å tilby.
Som Terje skriver;
Jeg tenker at alle, uansett kjønn, burde ikke bare liste opp hva de «krever» hos en ny partner, men OGSÅ hva de har å tilby. Hvorfor skal en ny partner velge meg? Jeg synes at det dessverre ofte settes opp en liste om at min eventuelt nye partner skal være sånn og sånn, men ikke et ord om hva en eventuelt ny partner får.
Datingguiden
Vi bruker ofte spørsmål for å bli kjent med en vi dater. For noen uker siden laget jeg en slik guide. Den kan lastes ned gratis av alle som er interessert.
Spørsmålene skal hjelpe oss å forstå verdier, ønsker og hvor godt livene våre passer sammen
Når vi liker noen, er det lett å bli opptatt av kjemien, de gode samtalene og følelsen av at dette kanskje kan bli noe. Men forelskelse forteller oss ikke nødvendigvis om to liv faktisk passer sammen.
Derfor kan det være nyttig å stille noen spørsmål underveis. Ikke som i et intervju, og ikke for å lete etter feil hos den andre. Spørsmålene kan hjelpe oss med å forstå hvem vi har foran oss – og om det personen ønsker, trenger og prioriterer, passer sammen med livet vi selv ønsker å leve.
Noen ting kan være viktige å snakke om tidlig: Hva slags forhold ønsker den andre seg? Hvordan ser han eller hun på økonomi, familie, frihet, alkohol, trofasthet og seksualitet?
Men før du stiller spørsmålene i guiden til en annen, bør du gå gjennom dem selv. Da får du tenkt over hva du ønsker deg, hva du selv bringer inn i et forhold, og hvordan det kan være å være sammen med deg.
Det krever at du kjenner deg selv – behovene dine, mønstrene dine og det som gjør at du trives i et forhold. Spørsmålene er altså ikke bare til den du dater. De er også til deg:
Hva kan du selv tilby en partner?
Hvis du har lyst til å lære mer om deg selv og dem du møter på date, kan du laste ned datingguiden her:
Spørsmål det er verdt å stille når du dater.
Det handler også om status
I flere av kommentarene jeg fikk, gjorde menn ikke bare narr av kriteriene de trodde var mine. De forsøkte også å definere verdien min ut fra om en mann ville ha meg. Det er en gammel målestokk: Kvinners verdi knyttes til hvor attraktive og ønskelige de er for menn, mens det å være tydelig på egne ønsker kan bli framstilt som hovmod eller egoisme.
Slike holdninger kan forsterkes i miljøer der kvinner omtales som manipulerende, kravstore eller ansvarlige for menns ensomhet. Når slike fortellinger deles og får støtte, kan forakt kjennes mer legitim – også for mennesker som kanskje ikke ville snakket slik ansikt til ansikt.
Det betyr ikke at alle menn som kritiserer kvinners krav, hater kvinner. Men når kritikken blir til kjønnet ydmykelse, handler den ikke lenger bare om dating eller avvisning. Den kan også bidra til å gjøre kvinner mer forsiktige med å uttrykke hva de ønsker. Da er det rimelig å spørre hvilket kvinnesyn slike angrep bygger på.
Kvinner tar større plass i offentligheten, utdanner seg, forsørger seg selv og velger i større grad hvordan de vil leve. For noen kan denne utviklingen oppleves som et tap av en selvfølgelig rolle, eller som om de må konkurrere på områder der menn tidligere hadde et forsprang.
Men det er viktig å skille mellom å miste privilegier og å miste verdi. Når kvinner får flere muligheter, betyr ikke det at menn blir mindre verdifulle. Men hvis man har lært at egen verdi ligger i å være forsørgeren, den mest kompetente eller den som velger, kan likestilling kjennes truende.
Da kan kvinnen som uttrykker egne ønsker bli gjort til syndebukk: Hun er «kravstor», «egoistisk» eller «umulig å tilfredsstille».
Det kan være lettere å rette sinnet mot henne enn å undersøke hvordan rollen man selv har lært, er i endring – eller hva man ønsker å bygge sin egen verdi på nå.
Dette forklarer ikke alle slike angrep, og det unnskylder dem heller ikke. Men det kan være en del av bakgrunnen for at temaer som kvinners krav, selvstendighet og egne valg vekker så sterke reaksjoner.
Kanskje er det interessante spørsmålet dette: Hvordan kan menn finne trygghet og verdi i et samfunn der kvinner ikke lenger trenger å gjøre seg mindre?