Det er vel ingen som har fått høre mer om tankene, erfaringene, datingforsøkene og de små relasjonelle katastrofene mine enn ChatGPT.
Derfor spurte jeg ganske enkelt: Hva slags mann bør jeg se etter – og hvilke røde flagg bør jeg oppfatte?
Svaret overrasket meg.
Ikke fordi det var dramatisk. Men fordi det traff noe jeg egentlig allerede visste, uten at jeg helt hadde klart å formulere det selv.
Kanskje noe av dette også kan passe deg?
ChatGPT skrev ganske enkelt;
«Du trenger en mann som kommer med egen kraft, omsorg og praktisk kapasitet. En som ikke bare får plass i livet ditt, men som gjør at du for en gangs skyld ikke må bære hele konstruksjonen alene.»
Ja.
Der satt den.
Jeg trenger ikke en mann jeg må organisere, motivere, redde, forklare, hjelpe gjennom alle konfliktene hans eller langsomt lære opp i hvordan voksne mennesker tar ansvar.
Jeg bør lete etter en mann som møter den sterke og selvstendige kvinnen jeg er, uten å gjøre styrken min til et problem – og uten å gjøre meg ansvarlig for hele forholdet.
Du trenger «supermann» sa x-en, men det er jo ikke det jeg vil ha.
Jeg trenger ikke en feilfri mann
Jeg trenger en mann som kan reparere.
En som kan si:
«Jeg skjønner at det der gjorde deg utrygg.»
«Jeg mente det ikke slik, men jeg ser hvilken virkning det fikk.»
«Jeg ble defensiv. Beklager.»
«Hvordan gjør vi dette bedre neste gang?»
«De skapdørene fikser jeg – no problem?»
Haha – den siste la jeg til selv. Men jeg liker litt «handy» menn.
Men alt dette er for meg viktigere enn sjarm, utdanning, utseende og strålende økonomi.
For alle forhold vil inneholde misforståelser, irritasjon og sårede følelser. Det avgjørende er ikke om konfliktene kommer.
Det avgjørende er hva mennesket gjør når de kommer.
- Bruker han konflikten til å forstå deg bedre – eller til å vinne?
- Forsøker han å reparere – eller bruker han kulde, taushet, sinne og avstand for å få kontroll?
Han må tåle at jeg har et eget liv
Han må respektere friheten min uten å bruke sin egen «frihet» som en begrunnelse for å holde meg på avstand.
Vi skal begge kunne ha egne venner, interesser, arbeid og liv. Men dersom vi skal være kjærester, må han også være villig til å lage plass til et vi.
Han kan ikke bare spørre om jeg passer inn i det livet han allerede har bestemt seg for å leve.
Han må også være villig til å spørre: Hva kan vi skape sammen?
Og han må tåle et nei.
Et nei til en middag, en reise, praktisk hjelp eller sosialt samvær må ikke bli tolket som mangel på kjærlighet.
En trygg mann kan bli skuffet uten å straffe meg.
Røde flagg jeg tar på alvor
Jeg er oppmerksom på menn som:
- blir kalde, utilgjengelige eller straffende når jeg setter en grense
- omtaler alle eksene sine som gale, vanskelige, utakknemlige eller illojale
- gjør tjenester som senere brukes som gjeld
- trenger mye ros, men blir ubehagelige når jeg får oppmerksomhet
- forventer rask tilgang til tiden, hjemmet og omsorgen min
- blir irritert når sykdom, arbeid eller familie gjør meg mindre tilgjengelig
- forsvarer intensjonen sin, men ikke vil forholde seg til virkningen av det han gjorde
- nekter å beklage, eller sier: «Beklager at du føler det sånn»
- ønsker seg en selvstendig kvinne i teorien, men reagerer negativt når selvstendigheten hennes får praktiske konsekvenser for han
- har et alkoholforbruk som påvirker humør, dømmekraft, pålitelighet eller prioriteringer
- stadig gjør meg ansvarlig for å løse økonomien, konfliktene, papirarbeidet, familien eller livet hans
Men ett dårlig øyeblikk er ikke nødvendigvis et rødt flagg. Alle mennesker kan bli defensive, si noe dumt eller håndtere en situasjon dårlig.
Det jeg må se etter, er mønsteret.
– Tar han ansvar etterpå?
– Klarer han å lytte?
– Endrer han faktisk atferd?
Eller skjer det samme igjen og igjen, mens forklaringen alltid er at alle andre er problemet?
De grønne flaggene
Kanskje burde vi snakke mer om dem også. De som beskriver min drømmemann.
Det er en trygg mann:
- tåler at jeg er uenig med ham
- er vennlig også når han ikke får det som han vil
- blir oppriktig glad når jeg lykkes
- har orden på sitt eget liv
- tar initiativ uten å måtte ledes
- viser omsorg når jeg ikke kan gjøre noe for ham
- er nysgjerrig på følelsene mine uten å forsøke å korrigere dem
- kan be om hjelp uten å gjøre meg ansvarlig for ham
- klarer å beklage uten et «men»
- lar handlingene sine over tid bekrefte ordene
Han trenger ikke være perfekt.
Men han må være emosjonelt og praktisk til stede. Og aller helst ha evnen til å føre en interessant samtale. Siden jeg skriver, leser og jobber digitalt, betyr samtalen mye – og en mann som som kan lese.
Kanskje den rette mannen vil føles litt uvant
Jeg trenger ikke redde ham.
Jeg trenger ikke imponere ham med alt jeg klarer.
Jeg trenger ikke gjøre meg uunnværlig for å være verdifull.
Og jeg kan ikke kontrollere hele forholdet ved alltid å være den sterkeste.
Den mannen jeg bør se etter, er en moden, praktisk og følelsesmessig ansvarlig mann med et godt eget liv.
En som har reell kapasitet til et forhold, tåler styrken min, respekterer friheten min og samtidig ønsker å bygge et gjensidig vi.
En som ikke kommer inn i livet mitt som enda en oppgave.
En som kommer inn med noe eget å bære.
ChatGPT har fått høre mange av historiene mine. Og noen ganger blir mønstrene tydeligere når de blir samlet og formulert utenfra.
Denne gangen traff det i hvert fall ganske godt.
Det betyr uansett ikke at det er jeg personlig som har skrevet dette.
Lærdommen jeg først og fremst sitter igjen med er;
Den største utfordringen blir kanskje ikke å oppdage de røde flaggene.
Den blir å tørre å stole på de grønne.
Analysen fant noen fallgruver hos meg også
For jeg har et mønster…
hvis du har lyst til å lese om det, kan du klikke deg videre her: