Har du noen gang gått inn i et forhold og forsøkt å være den versjonen av deg selv som passer best til den andre?
Vi sier kanskje at vi er fleksible. At avstand går fint. At vi liker å reise. At vi ikke trenger å sitte oppå hverandre hele tiden. At vi er spontane. At vi tar ting som de kommer.
Og så går det noen måneder.
Plutselig er den forbaska hverdagen tilbake i forholdet.
Og den egentlige personen kommer frem.
Det betyr ikke nødvendigvis at vi har løyet bevisst. Men vi har kanskje presentert ønsketenkningen vår som sannheten for oss selv og for den nye kjæresten.
Og jeg tror dette er en av grunnene til at mange forhold ser veldig lovende ut i starten – og likevel kollapser når hverdagen kommer.
De siste månedene har jeg gravd ganske dypt i dating og digital kommunikasjon. Jeg har snakket med folk, diskutert temaene på sosiale medier, lest, skrevet – og ja, også testet noen av teoriene i praksis ved å date noen kjekke og oppegående menn.
Og ett mønster går igjen: Vi viser ofte for lite av den virkelige hverdagen vår tidlig.
Hvis vi som har levd noen år, skal lykkes med å finne en kjæreste som er kompatibel, må vi våge å vise mer av oss selv tidlig.
For å lykkes bedre, må vi ganske enkelt stille bedre spørsmål tidlig – både til den andre og til oss selv.
Ikke bare:
Hva ser jeg etter i en partner?
Fyller han kravlisten min?
Men:
Hvor mye tid ønsker du egentlig å tilbringe sammen? Hvor mye alenetid trenger du? Hvordan ser du for deg ferier og familieliv? Og hva i livet ditt er du faktisk villig til å flytte på dersom dette blir alvor?
Sannsynligheten er ganske stor for at den ene sier det den andre gjerne vil høre — og at begge angrer senere. 😂
Og forteller vi ikke sannheten ganske tidlig, vel da blir disse kjærestene svingdør partnere som ikke gir særlig mening i livet og neppe blir værende like inn i evigheten. Hvis det er det du, ønsker da.
Det er ikke nødvendigvis slik at vi sitter på de første datene og lyver. Vi tror kanskje oppriktig at avstanden ikke vil plage oss. At fire barn og åtte barnebarn går helt fint. At annenhver helg er nok.
Vi lyver ikke nødvendigvis når vi møter en person som tilsynelatende virker interessant og «riktig». Vi blir bare veldig optimistiske på egne vegne når vi liker noen.»
Kjemi er ikke det samme som kompatibilitet.
Kjemi forteller deg at du vil ha dette mennesket. Kompatibilitet forteller deg om dere faktisk kan få til et liv sammen.
Så ja, jeg mener helt klart at vi sjelden stiller de riktige spørsmålene når vi begynner å date. Det er lett å spørre deg selv om personen ovenfor deg er den rette. Det vanskeligere spørsmålet er om livet som følger med personen også passer deg.
Så kanskje vi burde bruke litt mindre tid på å vise den andre hvor godt vi passer sammen – og litt mer tid på å finne ut om det faktisk er sant.