Mange voksne menn savner sin kvinne.
En mann jeg intervjuet sa det i klartekst.
Jeg vil gjerne ha en kvinne i livet, men kjenner på at det gjerne koster mer enn det smaker. Bare stress og drama.
Jeg måtte spørre; Vil du egentlig ha et forhold da – eller vil du bare ha en kvinne som passer inn i livet du allerede har?
Mannen la ned gaffelen og svarte egentlig ikke på spørsmålet da han sa;
Det er jo greit å våkne opp sammen med en dame da, spise frokost sammen. Kanskje dele en flaske vin med på kveldene.
I mange av samtalene jeg har hatt med menn, skjønner jeg at de ønsker nærhet og en å dele livet med, men jeg får ikke nødvendigvis inntrykk av at de vil forandre på egne rutiner og gjøremål.
For hverdagen den kommer og da viser det seg fort hvor mye plass mannen egentlig hadde tenkt å gi henne.
For problemet er ikke nødvendigvis at menn møter feil kvinner.
Noen ganger møter de en kvinne de virkelig liker. Hun er attraktiv. Smart. Selvstendig. Har sitt eget liv. Hun er morsom å være sammen med. Hun trenger ikke at å bli reddet.
Alt dette høres jo perfekt ut. Helt til de oppdager at en selvstendig kvinne faktisk har et selvstendig liv.
Og da kommer spørsmålet: Hvor mye av vårt eget liv er vi egentlig villige til å flytte på for at hun skal få en ordentlig plass i det?
Det kommer jeg tilbake til.
For når du har levd en stund, har du gjerne fått ting ganske greit på plass.
Du har jobben din. Kanskje huset. Hytta. Båten. Treningen. Kameratene. Barna dine. Kanskje barnebarn. Ferier dere pleier å ta. Rutiner som fungerer.
Du vet hvor du skal være i jula, hva du gjør på søndager og hvem du helst vil se fotballkampen sammen med.
Og så kommer hun. Hun har selvfølgelig også sitt liv. Sine barn. Sine venninner. Sine interesser. Sitt hjem. Sine planer.
Og da er det lett å tenke: Dette blir sikkert fint. Vi finner ut av det. Vi tar det som det kommer bare hun er der når jeg våkner om morgenen.
Men det høres mye enklere ut enn det er.
For kjærlighet handler ikke bare om å finne en kvinne du liker. Det handler også om å få to ganske ferdigbygde liv til å fungere sammen. Og det kan være der mange av dere menn som undervurderer jobben.
For du sier sikkert ofte at du vil ha en kvinne som har sitt eget liv. Du vil bare ikke alltid at det livet hennes skal komme i veien for tiden din med henne.
Og her tror jeg menn kan være ganske selvmotsigende.
De vil gjerne ha en selvstendig kvinne. Men de vil også gjerne at hun skal ha tid når vi har tid. De fleste menn liker at hun har venninner og interesser. Men kanskje ikke hvis hun stadig velger dem på kvelden vi hadde tenkt at hun skulle være med oss.
Jeg har hørt det veldig mange ganger.
Menn vil ha en kvinne som klarer seg selv, men som samtidig trenger dem. De ønsker å beholde sin egen frihet, men blir ikke direkte begeistret når hun trenger like mye frihet.
Plutselig kjennes det vanskelig ut.
Kanskje har du barn som du gjerne vil bruke tiden din på. Det skal selvfølgelig være plass til det.
Men så har hun også barn. Og kanskje barnebarn. Og plutselig står du der med to familier, to juleplaner, dobbelt opp med bursdager, to ferieønsker og kanskje noen mil mellom hjemmene i tillegg.
Hvem flytter på seg?
Hvem prioriterer annerledes?
Hvem sier nei til noe de alltid har gjort?
Og kanskje du sitter der og tenker: Jeg har jo allerede bygget meg et godt liv. Hvorfor skal jeg snu opp ned på alt nå bare på grunn av henne?
Det er et helt legitimt spørsmål.
Men hun kan sitte og tenke nøyaktig det samme. Og hvis begge ønsker kjærlighet, men ingen egentlig ønsker å endre noe, da blir det fort ganske trangt.
For kanskje problemet ikke er at hun krever for mye. Kanskje hun bare forventer å få en reell plass i livet ditt.
Og det er noe annet.
Det kan være lett å si: «Hun er for krevende, vil ses for ofte, forventer for mye eller skjønner ikke hvor viktig jobben og interessene er for meg.»
Men noen ganger er det verdt å spørre: Er hun virkelig krevende – eller hadde jeg egentlig bare tenkt at hun skulle passe inn mellom alt det andre?
Det er ikke det samme.
Jeg tror derfor ikke det viktigste spørsmålet er: «Er dette riktig kvinne for meg?»
Det vanskeligere spørsmålet er: «Hva er jeg faktisk villig til å forandre i mitt eget liv hvis jeg vil at denne kvinnen skal bli?»
For hvis svaret er: Ingenting. Jeg vil beholde feriene, helgene, familielivet, venner, trening, jobb, tid på hytta og rutinene som før, Da er det verdt å spørre om du egentlig ønsker et forhold – eller om du først og fremst ønsker nærhet og selskap uten særlig mye ombygging av livet.
Kanskje du bare ønsker selskap når det passer deg. Og det er lov. Men det er greit å være ærlig om det.
Så hvis du er mann og ønsker deg et ordentlig forhold, ville jeg stilt meg selv noen ganske enkle spørsmål.
Hvor mye tid ønsker jeg faktisk å bruke sammen med en partner?
Hvor mye plass skal hun få i helger og ferier?
Hva er jeg villig til å gjøre annerledes fordi hun finnes?
Og ønsker jeg egentlig å bygge noe sammen med henne – eller forventer jeg at hun skal passe inn i det jeg allerede har?
For det er stor forskjell på å invitere en kvinne inn i livet ditt og å skape et liv sammen med henne.
Det er nettopp dette jeg skriver mer om i e-boken Hvordan får vi kjærligheten til å vare? – Når begge allerede har et liv de ikke vil miste.
For voksen kjærlighet handler ikke bare om følelser og kjemi.
Det handler også om plass, prioriteringer, frihet og om to mennesker faktisk er villige til å bygge noe som er deres.
Hvis dette er spørsmål du kjenner deg igjen i, finner du mer om e-boken i beskrivelsen under videoen.
Og hvis du liker denne typen ærlige samtaler om menn, kvinner, dating og voksen kjærlighet, kan du abonnere på kanalen.
For dette var mannens side av saken.
I neste video skal jeg snakke om noe annet som både menn og kvinner kan gjøre når vi virkelig liker noen:
Vi begynner å si ja til ting vi kanskje ikke helt vet om vi faktisk kan leve med.
Eller sagt på en annen måte: Vi lyver kanskje ikke. Vi blir bare veldig optimistiske på egne vegne når vi liker noen.